Pappa Nils og onkel Morten i 1920, de var 20-25 år den gangen.

Det var en Harley Davidson med sidevogn fra ca 1918.

Bildet i fart er i nærheten av Tovdal bru.

Min mor er på tråden, vet du hva jeg har til deg, jeg har vært hos tante anna og der fikk jeg se i fotoalbumet hennes. Det er akkurat som å se deg og din bror på tur med syklene deres, men så er det Pappa Nils og onkel Morten i 1920, de var 20-25 år den gangen. Ettersom Morten var eldst og fikk utdannelse først fikk han også først råd til et kjøretøy. Det var vanlig den gangen med motorsykkel ettersom veiene var dårlige og at motorsyklene var billigere enn bil. Det var en Harley Davidson med sidevogn fra ca 1918. Guttene tok med seg en venn og dro på tur. Pappa Nils (min morfar) satt i sidevogna, Morten styrte og kameraten satt bakpå. Det var ikke så mye utstyr de brukte, men så gikk det heller ikke så fort og det var sjelden de møtte noen. Det de var mest opptatt av var å kle seg godt. Jeg kan huske da jeg skulle på min første Italia tur sammen med min bror, Helge og Petter så var min mor bekymret og fortalte dette til sin far hvor forferdelig det var. Han var bare opptatt av om vi hadde godt med klær på og sa, det går fint, det går fort med motorsykkel. Det var vanlig i 20 og 30 åra at kjøretøyene ikke var så sterke, de måtte ofte gå av for å gi et dytt opp bakken. Jeg husker min mormor Mamma Tete fortalte at hun hadde sittet i sidevogna i Mortens Harley i stor fart opp og ned bratte bakker og rundt krappe svinger i full fart. En gang glemte de at jeg satt i sidevogna og der havna jeg utfor veien og opp i en sandhau. En annen gang måtte jeg gå av og vente på toppen av neste bakketopp for å se om det var klart slik at han kunne ta fart for å komme opp. Det hente også at vi måtte snu midt i bakken, ta litt fart nedover for så igjen snu opp igjen når motoren hadde tatt seg opp igjen.

 Det er rart å se slike bilder og å se at de kjørte på tur på de samme veiene som vi gjør i dag for å se og oppleve den samme naturen. De bodde i Arendal og kjørte ofte oppover til Treungen/Åmli/Nisser/Fyresdal. Bildet i fart er i nærheten av Tovdal bru. Dersom du kjører i Norge i dag og tar deg tid til å ta av fra hovedveien vil du finne rester av disse gamle veiene flere steder. Med tanke på at våre besteforeldre fartet rundt på disse dårlige veiene med kjøretøy som ikke alltid var til å stole på er det enda mer fascinerende å kjøre der selv. Ta frem gamle album, snakk med de gamle og ta deg en tur slik de gjorde før og du vil oppleve naturen på en annerledes måte. Vi har lett for å glemme det i dag i vårt moderne masete samfunn med hurtige effektive trafikkmaskiner. Når en ser på bilder fra denne tiden kan en se at de klarte seg med mindre enn vi gjør i dag. De hadde mange enkle prinsipp å leve etter som vi kanskje skulle prøve. Dersom de skulle krysse ei elv eller at det begynte å regne så tok du av deg alle klærne, la de under sydvesten som du hadde på hodet slik at du kunne ta på deg tørre klær  etterpå. Prøv så skal du se, han som gikk naken i regnet er han som har tøt tøy.

 Jeg ringte biltilsynet i Arendal for informasjon, men de hadde ingen papirer på I-335. Den gangen ble kjennemerkene brukt om igjen og dermed kan det være vanskelig å finne tilbake. Dersom kjøretøyet har vært registrert på 60 tallet er det mulig å finne ting i et personregister. Dersom det er noen som har informasjon angående denne sykkelen er jeg  interessert. Mitt telefon nr er 38180259.

 Tante Anna, gift med Morten, er den siste gjenlevende i vår familie fra denne generasjonen. Det er synd livet er så kort, ellers kunne vi ha reist på tur med disse motorsykkelguttene fra 20 og 30 åra. Men vi har de samme fjellene og naturen, så pakk soveposen og kjør så mye du orker før det er for sent.

God tur på to eller tre hjul, hilsen Per-Olav Bang